En ting er å skaffe seg bolig, noe helt annet er det å administrere egne penger for aller første gang. Mange maser nok ganske mye på foreldre den første tiden de bor for seg selv. Det som er veldig vanlig er nok at stipend og studielån går til en del utgifter i forbindelse med skole, en del utgifter til mat og hygiene, mens en stor del går til fritidsaktiviteter, fester og festligheter. Det er selvsagt viktig å sosialisere seg når man kommer til en ny plass og en ny skole. En skal bli kjent med nye folk og ønsker helst ikke å bli oppfattet som en «tørrpinn» som ikke er med på noe. Likevel er det fullt mulig å prioritere hva man skal være med på. Man trenger ikke være skolens partyløve, og da særlig ikke hvis økonomien ikke tillater dette. Foreldre er og blir foreldre. De kommer helt sikkert til å trå til økonomisk, men ved å vise både foreldre og deg selv at du makter å administrere eget forbruk blir du straks fortere voksen enn de som velger å la det økonomiske ansvar flyte over på sine foreldre. Vis for deg selv, men også for dine foreldre at du kan ta tak i egen økonomi så tidlig som mulig. Sett gjerne opp ett månedlig budsjett, som du igjen kan vise og diskutere med dine foreldre. Kommer du i en økonomisk knipe er det helt ok å oppsøke hjelp, men å vise at man greier å stå på egne bein når man er forlatt redet er en stor fordel.

Viser du overfor deg selv og overfor dine foreldre at du kan stå på egne bein økonomik kan også dette være et godt punkt å føre ned på en evt. lånesøknad når du senere i livet skal søke om boliglån og andre lån.

En fattig kommune har ofte tilrettelagt ordninger for de som ønsker å flytte til kommunen. I særlig grad gjelder dette hvis du allerede har jobb, eller hvis du ønsker å etablere deg med egen bedrift i kommunen. I norge er det ofte ikke lange biten fra en kommune til en annen. Det kan derfor lønne seg å ta en telefon til de nærliggende kommunene når du skal flytte. Spør dem om de har noen ordninger som er tilpasset folk som ønsker å etablere seg i kommunen. Mange kommuner har arealer tilrettelagt for boligformål og enkelte gir til og med støtte til familier som velger å flytte til kommunen. Hvem husker vel ikke den svenske kommunen som lokket med 300.000 kroner til alle som flyttet til kommunen? Det samme skjer også i norge, om enn i en noen annen grad. Skal du etablere bedrift er det i enda større grad en grunn til å være på hugget. Mange kommuner har spesielle ordninger for bedriftsetablering og selv om du kanskje ikke får støtte i kroner og øre kan det være smart å få en fot innenfor lokalt næringsliv først som sist.

- Alle som blir folkebokført i Arjeplog innen 1. november i år får 10000 svenske kroner.
- Er man fremdeles bosatt der 1. november 2009 utbetales nye 15 000 kroner.
Dette beløpet er per innbygger, uavhengig alder.

Pengene er skattefrie, men betalingen skjer ved betalingssjekker man kan bruke alle plasser i kommunen, så noen hard valuta er det ikke snakk om.
Ordføreren i Arjeplog sier også at de som kommer ikke automatisk kan forvente noe jobbtilbud, for selv om arbeidsledigheten er lav, er det ikke så mange ledige jobber i kommunen.
Drømmeinnbyggeren er derfor en familie som allerede driver eget foretak, og flytter foretaket inn i kommunen når de kommer.
Enda en positiv ting som inngår i ‘flyttepakken’ er at det er gratis barnehagetilbud i kommunen.

Ordføreren har hatt telefoner fla flere nysgjerrige nordmenn, men de fleste trekker seg når de får høre at jobbtilbud ikke inngår i ‘pakken’.

Kilde : E24