1. «Ikke kast det du kan få bruk for en vakker dag»
Mange av oss har en hel mengde med ting og tang vi har tatt vare på etter noen år. Ta deg en skikkelig rydderunde og samle sammen ting du kan kvitte deg med, som fremdeles er i en slik stand at andre fremdeles kan bruke det. Forsøk å selg det på f.eks. finn.no eller, hvis du bor i en by, lag gjerne et garasjesalg. Sett inn en annonse i lokalavisa, sett ut et par benker som du kan plassere tingene på og vent på dine kunder. Du kan nesten garantert få inn noen ekstra kroner ved hjelp av denne metoden.

2. «Jeg er en gambler»
Det er ikke å stikke under en stol at det finnes folk som vinner penger i dag. Enten mindre eller større summer. Selv om denne metoden kanskje ikke er å anbefale om du allerede har lite med penger kan man jo forsøke med noen kroner da mange online casinoer gjerne gir ganske store bonuser bare man blir medlem på deres sider. Man har jo steder som f.eks. norske spilleautomater og betsafe hvor man har ganske greie vinnersjanser. Men, som sagt tidligere er ikke dette noe du bør satse på hvis du allerede er ganske langt ned med tanke på økonomien.

3. «Bake kake»
Ikke akkurat bake en kake, men bruk fantasien. Bor du i et område med en del folk kan du faktisk tjene en god slant daglig hvis du steker opp noen vaffel, serverer kakao, og selger dette. Særlig er dette populært på våren og høsten (og vinteren), men det kan jo bli litt kaldt å stå ute, så kle deg godt.

4. «En rose til din kjære»
En annen måte man kan tjene noen kroner på er jo om man f.eks. kjøper inn en kvast roser og tar seg en tur ut en fredag eller lørdags aften. Tilby roser til par som ser lykkelige ut og legg på prisen slik at du synes du får et passe overskudd. Ikke overpris deg, da det kan være en del som reagerer negativt på for høy pris og mange er jo gjerne litt ekstra utagerende på slike kvelder med en del godt å drikke.

5. «Jeg, en skribent»
Det er mange som betaler for å få skrevet artikler. Alt fra bloggere til ukeblader og magasiner. Ikke sats for høyt, men ta kontakt med de du tror kan være intressert i dine skriverier og vis frem noen artikler du har skrevet tidligere. Prisen varierer sterkt, men et minimum er nok 500.- pr. artikkel du skriver og man trenger ikke så veldig med tid for å skrive ned en artikkel. Så er du flink til å skrive kan dette være ganske lettjente penger for deg.

Det er jo en del variabler i denne påstanden. Har du allerede en stram økonomi, har faste inntekter, enten fra studielån eller trygd og kanskje heller ikke sparer noe særlig i utgangspunktet vil det jo også være vanskelig å bruke mere penger enn det aller nødvendigste. Men, la oss si du har fast jobb og driver en liten binæring (hobby) ved siden av. Du har så langt spart all inntekt du har fått på din hobby og kontoen vokser litt om senn. Her kunne du vurdert å outsource, som det så fint heter på engelsk, deler av din hobbyvirksomhet.
Jeg kan ta et eksempel for å tydeliggjøre hva jeg mener.

Du har fast stilling som kassadame på det loakle rema100, men du bruker også fritiden på et lite cateringfirma ettersom du liker å lage mat til selskaper og større forsamlinger. Det er ikke noen stor ekstrainntekt, men du liker det du holder på med. Du bruker i bunn og grunn det meste av fritiden til å kontakte eventuelle kunder for å forsøke å selge ditt produkt (cateringservering). I snitt har du en leveranse i måneden , men noen ganger i høysesonger kan det bli både to og tre.
Her kunne du vurdert å leie inn noen som hadde solgt inn ditt produkt for deg.
Ved å gjøre dette hadde du frigjort tid, pluss at du kunne fått flere ordrer i løpet av måneden.
La oss si at selgerne hadde vært så flinke at du til slutt hadde hatt 2 serveringer hver eneste helg.
Da har vi kommet til det punktet at du mere enn har doblet omsetnigen din, så selv om selgerne skal ha sin del av kaka ville du likevel hatt mere igjen på bunnlinja enn om du hadde drevet med dette alene.
Neste skritt kunne vært å leie inn ekstrahjelp, slik at du kunne utvidet tilbudet til å gjelde alle dager i uken og ikke bare helger.
Kanskje hadde du etter en stund gått i såpass overskudd at du ville sluttet i jobben på rema100?

Eksemplet over kan egentlig brukes i alle yrker/hobbyer/bijobber, men en må prioritere hva man bør outsource, slik at man frigir tid der det trengs mest, slik at lønnsomheten stiger i takt med det du bruker i utgifter.
Over tid skal man ikke se bort fra at du til slutt ønsker å utvide til flere byer/plasser og når man er kommet dithen ruller ballen ganske mye fortere enn den gjorde ved oppstart.
Så «ikke hør på hva mora di sier Jens», for det er ikke alltid det beste å bare putte alle penger på en sparekonto.

Forskjellen på et annuitetslån og et serielån kan over tid bli ganske store. Enkelt forklart er et serielån et lån der du betaler en fast avdragsdel for hvert terminavdrag. Dette betyr at du må betale ganske mye mere de første årene kontra de siste årene du skal nedbetale lånet. Totalsummen vil likevel ofte bli mindre om du velger å betale ned lånet som et serielån, men for de som ønker stabilitet kan det lønne seg å velge annuitetslån. Velger du serielån bør du ihvertfall få banken til å sette opp forskjellige scenarioer for deg med tanke på renteforandringer før du underskriver låneavtalen.

Det finnes også noe som heter annuitetslån!

Det finnes mange huslånkalkulatorer og skjemaer du kan fylle ut rundt omkring som gir deg svaret på hvor mye du kan få i huslån. Svaret blir i de aller fleste tilfellene 3X din, eller deres, årsinntekt. En annen måte å regne ut dette på er å først ta alle utgiftene man allerede har, plusse på 1,5X den summen for deretter dele den overskytende summen på 12. Da sitter man med det beløpet man maksimum kan betale for et huslån hver eneste måned. La oss ta ett eksempel. Du, eller dere, har i dag en samlet inntekt på 50.000 i mnd. Av dette betaler dere 30% skatt, billån og smålån på 7500 og har ellers et forbruk på 12000 kroner i mnd. Dette betyr at dere sitter med omlag 15.000 i netto etter utgifter. Slår man deretter av for kjentfolk (sparing, uforsutsette utgifter etc.) sitter man med 10.000 kroner netto man kan forsvare et huslån for.

Tar man da utgangspunkt i de vanligste låneavtalene, som går over 20 år, kommer man opp på et lån rundt 1,5-2 millioner kroner. Dette er lånet du eller dere «er villige» til å betale for et huslån. Hadde du spurt finansavdelingen i din bank om det samme ville svaret blitt omtrent det dobbelte i lån, da det ikke vedkommer dem om du har smålån og andre utgifter per mnd.
Så skal du finne ut hvor mye du kan få i huslån, tenk litt annerledes, slik at du ikke blir en av de mange som sitter med skjegget i postkassa etter noen få år. Å selge bolig etter få år fordi man ikke kan betale lånet blir som å starte på null igjen.

Likevel kan det i noen tilfeller være positivt å ta seg opp et forbrukslån. Ett forbrukslån er faktisk langt fra det dyreste lånet du kan ha i dag. Kredittkortgjeld og avbetalingsavtaler er gjerne lån med en mye høyere rente enn det et forbrukslån har. Har du flere og mindre lån, som kredittkortgjeld og avbetalingsavtaler på møbler, elektronikk eller annet kan det være smart å få refinansiert dette og heller samle hele lånet hos en og samme utlåner som et forbrukslån.

En annen ting med forbrukslån er at det gjerne er lån som lettere blir godkjent enn andre lån som for eksempel billån, huslån eller andre lån hvor det er snakk om større summer, så for enkelte grupper kan det mange ganger være den eneste muligheten de har til å skaffe den summen de trenger på en kjapp og grei måte.
Man bør selvsagt likevel være oppmerksom på de forskjellige utlånere. Gjerne søk litt rundt på nett for å se hvilke erfaringer andre har. Les alltid gjennom avtalen før du søker om lån og forsikre deg også om at du sammenligner de riktige rentene opp mot hverandre.

Ett godt tips på slutten må være å forsøke å nedbetale forbrukslånet sitt så fort som mulig. Får du penger tilbake på skatten, feriepenger eller et julegratiale er det bedre å legge disse pengene i nedbetaling av forbrukslånet istedet for å bruke dette på andre ting. Det kan fort bli en vond sirkel om du alltid bruker tilgjengelige midler og kanskje fortsetter med å øke forbrukslånet for hver gang du trenger noe ekstra eller kommer i en situasjon hvor du trenger penger kjapt.

I november økte verdien av Statens Pensjonsfond – Utland med 2,8 prosent eller 59 milliarder kroner, skriver E24.

Fondets verdi var ved utgangen av november på 2.149 milliarder kroner, men det går ikke fram av månedsbalansen fra Norges Bank hvor mange oljekroner som ble puttet inn i fondet i forrige måned.

- Økningen i verdien er nok større en det som er tilført fondet, så de har hatt en positiv avkastning, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.

Mange asylsøkere kommer til norge ved hjelp av menneskesmugling, og dette koster ofte summer på 75.000 kroner og over. Man setter seg da i dyp gjeld i hjemalndet, og familien forventer at man skal etablere seg i vesten, og sende penger tilbake til familien.

Når de da blir hjemsendt med bare 25.000 kroner som reisepenger vil de ikke kunne forsørge de lånene de tok opp når de kom til norge, og norge har da et økonomisk ansvar overfor disse asylsøkerne mener Kristian Berg Harpviken i PRIO ( Christian Michelsens institutt og Institutt for fredsforskning).

PRIO har intervjuet 29 afghanere som har blitt hjemsendt, og et stort flertall av disse vurderte å vende tilbake til norge igjen. I bare mars i år var det 69 afghanske asylsøkere som ble hjemsendt med en returstøtte på 25.000 hver.

1. Kjøp en nyere bil
Høres det ut som et litt vagt råd? En ny bil kan vare i flere år uten at man trenger å betale noe for reperasjoner eller vedlikehold. Om du har en ny bil kan du nok trygt glemme telefonnummeret til verkstedet noen år. Om du allerede har en eldre bil.. følg rådene nedenfor.

2. Skaff deg riktig, og god, forsikring.
Riktig, og god, forsikring er i mange tilfeller det som skiller en som bruker en formue på bilen og en som har et mere avslappet forhold til biløkonomi. Forsøk å skaffe deg en forsikring med lavt årsbeløp, men som dekker dine behov som eier. Om du allerede har en forsikring med høy premie, vel, fortsett til råd nummer

3. Gjør det selv
Sett deg litt inn i bilmekanikk og forsøk å fikse det meste selv. Det finnes flere plasser, som for eksempel hos en hugger, der folk kan være behjelpelig med å finne feilen for deg. Om du uansett tar bilen med til et verksted, tenk på at verkstedet bestiller nye deler, fra orginalforhandlere, normalt med priser 10 ganger mer (pluss arbeidspenger) i motsetning til om du hadde gjort dette selv.

4. Forebygging er bedre enn brannslukking
Du kan spare penger og forlenge bilens levetid ved å være forbyggende. Ved å skifte olje, lade batterier og sjekke bilens tilstand en gang i måneden vil du ikke bare spare penger, men også forlenge bilens levetid.

5. Bruk bilen med vett
Du ville blitt overrasket over hvor mye du kan spare ved å bruke bilen riktig. Som eksempler kan du stoppe motoren ved rødt lys om det er lenge å vente og også når trafikken stopper opp.

6. Kontroller farten
Vær fjerlett på pedalen, og om mulig, hold samme fart over store strekninger. Kjapp akselering og ustabil kjøring sliter både på bremser og bensin.

7. Sjekk lufttrykk
Ved for lavt lufttrykk slites dekkene ut fortere. Drivstoff forbruket økes også med 4-6% ved for lite lufttrykk i dekkene. Gjør det til en vane å sjekke lufttrykk i dekkene.

8. Skift tennplugger
Staistikk viser at ved å skifte gamle tennplugger i tide sparer man 25-35% i drivstoffutgifter. Nye etenningsplugger hjeper også på bilens ytelse og kapasitet.

9. Vask bilen
Det høres kanskje rart ut at du kan spare penger ved å vaske bilen, men ved å vaske bilen vil du unngå korresjon, noe somigjen vil føre til rust og utskifting av bildeler.

10. Les manualen
Om du sitter i kø, på ferge eller andre plasser der du har noe tid som må slåes ihjel, dra opp manualen for bilen og les litt. Når du kjenner til hva som er best for bilen vet du også hvilken olje som må brukes, hvilken bensin som kan brukes, hva som er best lufttrykk og hvilke tennplugger som anbefales. Man sparer penger på å kjenne sin bil.

- Alle som blir folkebokført i Arjeplog innen 1. november i år får 10000 svenske kroner.
- Er man fremdeles bosatt der 1. november 2009 utbetales nye 15 000 kroner.
Dette beløpet er per innbygger, uavhengig alder.

Pengene er skattefrie, men betalingen skjer ved betalingssjekker man kan bruke alle plasser i kommunen, så noen hard valuta er det ikke snakk om.
Ordføreren i Arjeplog sier også at de som kommer ikke automatisk kan forvente noe jobbtilbud, for selv om arbeidsledigheten er lav, er det ikke så mange ledige jobber i kommunen.
Drømmeinnbyggeren er derfor en familie som allerede driver eget foretak, og flytter foretaket inn i kommunen når de kommer.
Enda en positiv ting som inngår i ‘flyttepakken’ er at det er gratis barnehagetilbud i kommunen.

Ordføreren har hatt telefoner fla flere nysgjerrige nordmenn, men de fleste trekker seg når de får høre at jobbtilbud ikke inngår i ‘pakken’.

Kilde : E24